“Mona Juul og Terje Rød-Larsen ga feil opplysninger til staten og sparte minst 300.000 kroner.”

Beregningen er matematisk korrekt: en differanse på 12 millioner kroner ganget med 2,5% dokumentavgift gir nøyaktig 300.000 kroner. Økokrim bekrefter siktelse for feilaktige opplysninger i skjøte, noe som støtter premisset. Det avgjørende spørsmålet — om verdien faktisk var feilrapportert — er imidlertid ikke rettslig avgjort. Rød-Larsen bestrider at verdivurderingen var feil, og det mangler en offisiell takst fra kjøpstidspunktet. Påstanden presenterer en etterforsket hypotese som et faktum, og det usagte her er at ingen dom foreligger som slår fast at opplysningene faktisk var gale.

Beregningen om «minst 300.000 kroner» følger logisk av oppgitte tall og Kartverkets sats: 2,5 % av en differanse på 12 millioner kroner gir 300.000 kroner i dokumentavgift. Men kjernen i påstanden – at de «ga feil opplysninger til staten» – er ikke endelig fastslått i bevisene: Økokrim etterforsker og har siktet, men det foreligger ingen dom, og Rød-Larsen bestrider at verdien var feil.

Påstanden om en besparelse på minst 300.000 kroner er matematisk korrekt basert på de oppgitte tallene (differanse på 12 millioner kroner ved 2,5 % dokumentavgift). Bevisene viser at Økokrim etterforsker saken for feilaktige opplysninger, men det foreligger ingen rettskraftig dom som bekrefter at verdien ble bevisst undervurdert. Rød-Larsens bestridelse og manglende offisiell takst svekker påstandens absolutte gyldighet.

Påstanden hevder at Mona Juul og Terje Rød-Larsen ga feil opplysninger og sparte 300.000 kr, basert på en rapportert differanse mellom tinglyst kjøpesum (14 mill.) og estimert markedsverdi (26 mill.), som matematisk gir 300.000 kr i dokumentavgift (2,5 %). Økokrim etterforsker og har siktede for grov korrupsjon knyttet til dette, men det finnes ingen rettskraftig dom som bekrefter feil, paret bestrider verdien som korrekt vurdert, og offisiell takst mangler. Dermed fremstilles en omstridt etterforsking som etablert faktum.